Jan Arild og Steinar sjekker at støvsugeren som er koblet til toppen av generatoren suger opp kullstøvet slik den skal.

ALLSIDIG JOBB: Oppgavene i et kraftverk er mange. Her sjekker Jan Arild og Steinar at støvsugeren som er koblet til toppen av generatoren suger opp kullstøvet slik den skal.

Den skjulte skatten i fjellet

Vi er på vei innover Rallarvegen. Det mørke landskapet er toppet med et hvitt melisdryss. Ved et veikryss møtes vi av et fartøy som guider oss videre inn mot basen. Vel fremme forlater vi moderfartøyet og tar plass i eskortefartøyet CX-5. Sjåføren presenterer seg som Sundbrei, Steinar Sundbrei.

SPONSET INNHOLD

Tekst: Kreator
Foto: Paul Lockhart

Med ett åpnes fjellet og en mørk tunnelmunning åpenbarer seg. CX-5en tar oss 300 meter innover, hvor vi stiger ut og geleides videre til et kontrollrom. I løpet av et par minutter virker det som vi tatt et hopp 30 år tilbake i tid. Vi befinner oss i Ustekveikja Kraftverk, inne i fjellet. Her har tiden nærmest stått stille siden anlegget sto ferdig i 1983. På mange måter «a long time ago, in a galaxy far, far away…» – for de som kjenner Star Wars. Vi er jo egentlig bare et steinkast fra «isplaneten Hoth» ved Finse, der deler av «The Empire Strikes Back» (1980) ble spilt inn.

FULL KONTROLL

Kontrollrommet er fullt av tekniske innretninger fra det høye hårets tiår. Tavle opp og tavle ned med brytere, lysende knapper og måleinstrumenter. Styringssystemet er basert på reléteknologi.

– Dette er skuddsikkert for det er lite sårbart for feil, forteller Sundbrei.

Likevel er det ikke bare bare å holde på gamle systemer. Man er avhengig av tilgang på reservekomponenter. Dette er bare delvis mulig fordi svenske kjernekraftverk benytter seg av samme teknologi. Derfor er tiden høyst moden for å erstatte det relébaserte anlegget.

– I 2022 blir alt derfor oppgradert med såkalt PLS-teknologi, som er vanligst innen kraftindustrien i dag. Det er kostbart, men gir samtidig mye bedre oversikt, forklarer Sundbrei.

FANTASIEN TAR OSS

Vi beveger oss inn i den store fjellhallen. Opp gjennom gulvet stikker en stor oransje dings, som ved første øyekast kan minne litt om Brødrene Dals tidsmaskin. Jeg ser for meg Gaus, Roms og Brumund Dal stige ut av tidsmaskinen. Men nei, her er ingen spektralsteiner, ei heller tre brødre med morsomme hatter. Bak i hallen står en gedigen heisekran. Hvem vet om det er oppholdsstedet til en James Bond-skurk?

I kontrollrommet styres kraftverket.

FULL OVERSIKT: I kontrollrommet styres kraftverket. Jan Arild Asgrimplass er nyansatt energitekniker og har mye å sette seg inn i.

EFFEKTEN AV 17.500 VASKEMASKINER

Tschupp! Sundbrei får meg tilbake på jorda. Han peker på aggregatet og sier:

– Anlegget produserer 35 megawatt eller 35.000 kW.

En vaskemaskin er til sammenligning god for 2 kW. Det blir 17.500 vaskemaskiner det!

Kanskje ikke så rart at fantasien stadig tar overhånd. For mange vil et kraftverk fremstå som både surrealistisk og fascinerende.

Sundbrei forteller at kraftverket er lite. Rud Kraftverk, et av Hallingdals største anlegg, har fire aggregat som hver yter 60 mW. Det tilsvarer å sette på 120.000 vannkokere samtidig.

Jeg lurer fælt på noen digre staver inne i hallen.

– Dette er strømbrytere som overfører 66 000 Volt og 35 Mw når de legges inn. De sender energien fra kraftstasjonen og ut på strømnettet, smiler Sundbrei.

KRAFTPROSESSEN

Når systemet aktiveres strømmer 35.000 liter vann i minuttet fra Tungevatnet, gjennom den store trykksjakttunnelen, videre inn i francisturbinen som surrer rundt som en snurrebass. Over turbinen sitter generatoren, som omdanner den enorme maskinelle vannenergien til elektrisitet. Høyspent strøm fraktes ut av kraftverket og videre til deg og meg. Avløpsvannet fortsetter ned til Bergsmulfjorden.

Ustekveikja Kraftverk er som de fleste andre kraftverk avhengig av regnvann, smeltevann og annet tilsig for å fylle vannmagasinet i Tungevatnet. Tungevatnet får mye smeltevann fra Hardangerjøkulen.

– Varmere vær er faktisk en fordel for oss, for det gir større smelting fra breen, som igjen gir større produksjon i anlegget, forklarer Sundbrei.

ENGASJERT KRAFTKAR

At Ustekveikja Kraftverk ble til er mye takket være et stort engasjement fra Osvald Medhus. Han er på mange måter Hol kommunes egen «kraftguru» – et oppslagsverk av kunnskap om vannkraft, kraftrettigheter og -produksjon.

– Det var ingen selvfølgelighet at kraftverket skulle bygges, men Medhus var en sterk og viktig pådriver, forteller Sundbrei ivrig.

Ustekveikja Energi står for driften av anlegget, samt Ørteren kraftverk litt nærmere Geilo. Med disse har Ustekveikja Energi fokus på fornybar energi.

EN EVIG, SKJULT SKATT

Det lille kraftverket inne i fjellet. På mange måter en skjult skatt som aldri tar slutt. For verdiene som skapes her inne gir store ringvirkninger der ute. Hol kommune er nemlig største eier av Ustekveikja Kraftverk.

– Gjennomsnittlig bidrar kraften med 10 millioner i realinntekt til kommunen, forteller Sundbrei. Fordi produksjonen varierer vil noen år gi større overskudd enn andre.

Turen innover til Ustekveikja Kraftverk er som en reise tilbake til 80-tallet. I bunn av tunnelen skimtes en pickup, nærmere bestemt en Datsun 720 King Cab.

TIDSTUNNEL: Turen innover til Ustekveikja Kraftverk er som en reise tilbake til 80-tallet. I bunn av tunnelen skimtes en pickup, nærmere bestemt en Datsun 720 King Cab.

SELVBERGING

Vi har beveget oss ut i kontrollrommet igjen.

– Vi er fire mann på de to kraftverkene, to med elektrobakgrunn og to med mekanisk bakgrunn.

Steinar Sundbrei er faggruppeleder og har 8 års fartstid. Han forteller at arbeidet er en kombinasjon av operativ drift og revisjon. Alt styres via data og består i stor grad av å beregne driften i forhold til prisprognoser og tilsig. Revisjonen innebærer periodisk kontroll, service og vedlikehold av anlegget. Ellers har de kontinuerlig vaktordning samt arbeid på vannveien.

– Vi er selvberget. Kort fortalt må vi kunne holde hjulene i gang og fikse alle ting selv, forklarer Sundbrei. 80–90 % foregår inne i fjellet. Utendørs sørger de for å sikre inntak og utløp samt kontrollerer at lukene fungerer. Vinterstid stikkes scooterløype fra Haugastøl og inn til kraftverket.

Vi skal straks forlate eventyrverdenen. Ute i tunnelen snur Sundbrei bilen. En tilnærmet urørt Datsun pickup sender oss en siste hilsen fra det glade 80-tall, før vi setter kursen tilbake mot 2020.

SKREVET PÅ OPPDRAG FOR


Kanskje du også liker disse?