Økt fleksibilitet og et smartere Hallingplast

Med en omsetning på drøyt 330 millioner kroner i fjor fortsetter veksten for Hallingplast AS.De siste fire årene har selskapet oppnådd en vekst på om lag 10 prosent hvert år. Nå er målet at selskapet skal bli enda mer fleksibel og jobbe enda smartere.

SPONSET INNHOLD

Tekst: Odd Borgerstrand

Fabrikklokalene ble kraftig utvidet i 2008 og den siste utvidelsen kom i 2015, da lokalene ble utvidet med 800 kvadratmeter for å få økt lagerkapasitet for råvarer og større takhøyde der ekstruderne står.

Ny produksjonslinje
Hallingplast har nå etablert den åttende produksjonslinja, dette for å bygge større fleksibilitet i ulike typer produkter.
– Vi ønsker å skreddersy produktene etter de ønsker som kommer fra våre kunder, og ofte kan det være korte tidsfrister enten det er små eller på store volum. De investeringene vi nå har foretatt handler først og fremst om å bygge fleksibilitet selv på bestillinger med korte tidsfrister.

For rørprodusenter kan ombyggingstider for ulike produkter og ulike dimensjoner ofte ta et skift eller to. Skal vi ha en effektiv produksjon må nedetiden på produksjonstiden være kortest mulig, slår daglig leder Steinar Tragethon fast.
Han understreker at det er viktig at produksjonsplanleggerne hele tiden legger en best mulig plan for å utnytte kapasiteten. Hallingplast har en allsidig produksjon av drikkevanns-, avløpsrør og utslippsledninger og pumpeledninger i polyetylen i diametere fra 20 mm til 1000 mm, meddrikkevannsrør som det største volum.

PE-rør til norske kommuner
PE-rør står sterkt i norske kommuner, og er det mest benyttede drikkevannsrøret i Norge i dag. Det er på dette markedet Hallingplast har ambisjoner om fortsatt å være en foretrukket leverandør og markedsleder. Hallingplast har også etablert datterselskap i Sverige og leverer til en rekke kommuner og vannverk i nabolandet. Volummessig er det imidlertid innenlandsmarkedet i Norge som er desidert størst.

Automatisk dimensjonsskift
Hallingplast har også investert utstyr for å foreta automatisk dimensjonsskift på èn av sine produksjonslinjer. Det betyr at det kan produseres samme type rør i dimensjoner fra 90 mm til 160 mm uten stans. For å komme opp i dimensjoner fra 180 mm til 315 mm må det foretas et kort stopp, men nedetiden er minimal med utstyr som muliggjør dimensjonsskift på samme produksjonslinje.
– Diameter og godstykkelse blir endret fortløpende og det er nettopp dimensjonene fra 90 mm til 315 mm som er de mest vanlige for kommunalt nett i Norge, opplyser Steinar Tragethon.

Det automatiske dimensjonsskiftet er viktig fordi en produksjonsstans er svært kostbar. Når ei linje skal stoppes blir det vrak både ved stopp og oppstart i tillegg til at linja kan være nede i åtte til 16 timer, og det er en produksjonsperiode rørprodusenten ikke får betalt for. Det betyr rett og slett tapt arbeidsfortjeneste og forskjøvet leveringstid.

   – Med denne forbedringen kan effektiv produksjonstid økes opp mot 95 prosent i stedet for en normal utnyttelse på om lag 75-80 prosent. Det betyr økt kapasitet og raskere levering. Det betyr også bedre bunnlinje og økte ressurser til nye investeringer, understreker Tragethon.

Stor investering: De investeringene vi nå har foretatt handler først og fremst om å bygge fleksibilitet selv på bestillinger med korte tidsfrister, sier daglig leder i Hallingplast AS, Steinar Tragethon.

Jakter nye løsninger

Hallingplast har i alle år sett hvor viktig det er med produktutvikling og jakter alltid etter de beste produksjonsløsningene. Bedriften ønsker også å vri flere produkter over mot de mer skreddersydde løsningene som dekker de spesielle og krevende behovene.
– Vi må ta noen steg for å flytte oss framover, sier fabrikksjefen, som slår fast at gårsdagens produksjonsmåte ikke holder for å møte dagens og morgendagens krav. Vi lever i en tøff konkurransesituasjon både i Norge og i Europa, og skal vi videreutvikle oss må vi være villig til å leve med endringer.

Vi må hele tiden være nysgjerrig, lytte til våre konstruktive og kreative kunder og ta ett skritt hver eneste dag. Da får våre kunder en bedre hverdag, mener Steinar Tragethon.

Dårlig ledningsnett en helserisiko

Oppgradering av gammelt og dårlig ledningsnett må skyte fart. Helse- og omsorgsdepartementet mener 40 prosent av ledningsnettet må oppgraderes de neste 20 årene.

Senest under årets Hallingtreff på Geilo leverte underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen klar melding om at vannlekkasjene må stoppes. Han måtte selv melde forfall på grunn av sykdom, men 250 deltakere på fagtreffet på Geilo fikk likevel presentert hans hovedpoeng om at et dårlig ledningsnett faktisk er en helserisiko.

De seks kommunene i Hallingdal representerer et landsgjennomsnitt med en lekkasjeprosent på drøyt 30. Det er ikke mer enn fire år siden Nes kommune toppet landsstatistikken med en lekkasjeprosent på 73. Tre av fire liter renset vann kom aldri fram til abonnentene i Nes kommune i 2013, men situasjonen har nå bedret seg betraktelig.

Lekkasjeproblematikken
– Vi renser enorme mengder vann som aldri kommer fram til forbrukerne. Et annet argument er at vi vet svakhetene i ledningsnettet er potensielle sykdomsfremkallere.
Dette er Folkehelseinstituttet svært opptatt av.

Med klimaendringer og mye overvann kan fremmedvannet lett komme inn også i drikkevannsledningene. De som protesterer mot vår målsetting om to prosent ledningsfornyelse på nasjonalt nivå i året undervurderer muligheten for at innlekking av fremmedvann blir en helserisiko, mener underdirektør Kjetil Tveitan.

Tveitan peker også på at den nye drikkevannsforskriften som nå er trådt i kraft er viktig fordi det fortsatt er mangelfull rensing i flere små vannverk rundt om i landet. 600.000 mennesker er tilknyttet disse vannverkene. Tveitan mener det også er manglende kompetanse i deler av bransjen, særlig i de små vannverkene. Manglende ROS-analyser, beredskapsplaner, øvelser og samhandling er også en utfordring. Klimaendringene er også et viktig tema, understreker han.

Europa-rekord
Norge har fortsatt Europa-rekord i lekkasjer. Det er bare Bulgaria som ligger foran. Med en fornyingsprosent på 0,6 prosent, som er dagens situasjon i Norge, blir situasjonen bare verre og verre, slår Tveitan fast.
– Nå må vi opp på en utskiftingstakt som monner. Vi må gjøre mer enn det som er helt nødvendig. Helse og Omsorgsdepartementets mål ligger fast på to prosent, slik at vi innen 2035 har fornyet 40 prosent av det ledningsnettet som er i dårligst tilstand, slår underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet fast.

Det nedgravde ledningsnettet for vann og avløp i Norge må fornyes raskere enn i dag. Hallingplast på Ål er en av de store leverandørene til norske kommuner som nå arbeider for å fornye sitt vann- og avløpsnett

Plast ikke bare et miljøproblem

Plast er et økende miljøproblem i verden, spesielt i form av emballasje
som er dumpet i havet opp gjennom mange år.

Fokuset på plast som et miljøproblem er viktig, men det er også viktig å få med seg nyansene, mener salgs- og markedssjef Sverre Tragethon.
– Det er et faktum at plast spiller både en positiv og negativ rolle i kretsløpet. En plastemballasje skal leve frem til produktet på innsiden konsumeres, men et plastrør skal transportere drikkevann eller avløp i minst 100 år.

Hallingplast produserer plastrør i Polyetylen og Polypropylen. Disse er godkjent for bruk til drikkevann av myndighetene i de største Europeiske landene, og sikrer derfor god kvalitet.
– Materialene leveres ferdig til Hallingplast, og vi tilsetter ingen additiver eller stoffer, slik man gjør på en del andre rørmaterialer. Vi har en energieffektiv produksjon med kortreist strøm og nye bygninger – samt egen gjenvinning av de produktene som ikke blir i henhold til kravene, forklarer Sverre Tragethon.

Hallingplast knuser opp kassert material, og kjører det inn i nye produkter hvor kvalitetskravene er lavere enn på drikkevannsrør. Vi ønsker også å bidra til ett bedre miljø, og sorterer derfor avfall fra fabrikken.

SKREVET PÅ OPPDRAG FOR


Kanskje du også liker disse?